Skole

Barn og ungdom på skolevei. Det var et oppløftende syn!

Bøkene var ikke mange og skriveredskap i form av en penn var ettertraktet. Jeg hadde blitt tipset om dette og hadde med meg et lite lager. Da de fikk pennene ble de med en gang skrudd fra hverandre. De sjekket om man kunne sette inn refill. Pennen skulle vare lenge!

Denne gutten var ikke på skolen. Han måtte gjete dyrene.

I noen familier bytter søsken på med å gå på skole og å gjete. En går på skolen om formiddagen, en annen på ettermiddagen.

Vi hadde stoppet for å ta noen landskapsbilder. Straks var det en flokk skoleelever samlet rundt bilen. De var på vei hjem fra formiddagsøkten på skolen. Disse elevene hadde en times gange til skolen. På ettermiddagen skulle de tilbake, de hadde altså fire timers skolevei hver dag. Noen hadde sko, andre gikk barbeint.

Jeg spurte hva de kunne tenke seg å bli. Svarene kom kjapt: sykepleier, advokat, pilot, lege, journalist, ingeniør. Det slo meg at dette er jo akkurat de samme svarene jeg får når jeg spør mine elever i Norge. Men hvor store er sjansene for at disse barna vil nå sine mål?

De som er så heldige å komme gjennom nåløyet og få en plass på høyskoler og universiteter, får ikke velge studium, men må ta det de blir tildelt. Jeg traff en student som hadde legestudium som sitt høyeste ønske. Hun hadde jobbet hardt, fått gode karakterer og kommet inn på universitetet. Hun ble tildelt geologistudiet.

Tanasjøen

Neste dag tok vi fly til byen Bahar Dar ved Tanasjøen. Blånilen, som renner sammen med Hvitnilen i Sudan, starter her sitt lange løp mot Middelhavet.

Det finnes 20 kirker og klostre beliggende på de mange små øyene i innsjøen. En båttur bragte oss ut til en kirke med fantastiske malerier malt på veggene.

Kirken vi besøkte var fra 1400-tallet. Vi passerte et kloster på en liten øy som kun gir adgang til menn.

På innsjøen så vi fiskere i sine små papyrusbåter. Båtene holder i ca. fire måneder.

Les mer her

Lalibela

Jeg hadde lenge hatt et sterkt ønske om å komme til Lalibela for å se de spesielle klippekirkene der. De står på UNESCOs verdensarvliste.

Nå sto de endelig på min reiseplan! Et par timers flytur tok oss nordover til byen Lalibela som ligger ca.2600 moh. Også her var landskapet grønt og frodig etter regntiden. I fjellsidene opp mot byen blomstret aloe vera-planter i nyanser fra lys gult til dyp orange.

Vi tok inn på et hotell som var bygget etter inspirasjon av de tradisjonelle husene her, toetasjers runde jordhytter med gresstak.

Det var ikke mange vestlige turister å se, derimot hadde mange etiopiske pilegrimer funnet veien hit. Da jeg kom til den største kirken, så jeg en eldre dame legge fra seg pilgrimsstaven, ta av seg skoene, bøye seg helt ned på bakken og kysse jorden. Så gikk hun barbent inn i kirkerommet.

Kirkene er bygget på 1200-tallet. De er hogget ut og ned i fjellet slik at taket er i flukt med bakkenivået. Kirkebyggene er  hugget ut av fjellet i sin helhet. Det finnes elleve monolittiske (av en stein) kirker i området og slike kirker finnes visstnok ingen andre steder i verden.

Les mer her på wikipedia.

injera wat og kaffeseremoni

Injera wat er en tradisjonell etiopisk rett.

Den består av en lefse som er laget av kornsorten teff. Den tilhørende kjøttsausen inneholder blant annet løk, en krydderblanding av chili og mange andre kryddersorter, kjøtt og hele, hardkokte egg. Injeraen serveres på et fat og kjøttsausen helles over. Så bruker man høyre hånd, river av en lefsebit, fyller den med wat og putter det i munnen. Nam,nam! Men pass på...wat er sterkt krydret!

Etiopia er kaffens hjemland.

Ved høytider og andre spesielle anledninger har man gjerne en kaffeseremoni når man skal drikke kaffe.

Vi var på besøk hos to etiopiske familier og begge stedene opplevde vi å få kaffe servert på denne måten. Seremonien viser prosessen fra  kaffebønne til ferdig drikk.

Det hele foregikk inne i stua etter at vi hadde spist injera wat. Kaffebønner ble brent over glødende kull. Den deilige kaffeduften fylte rommet.

 

Så ble kaffen knust og til slutt kokt i en kaffekanne av keramikk. Den ble servert med mye sukker i små kopper. Kaffe på sitt beste!

Addis Ababa

Så var vi i Addis!

Vi var så heldige å ha med min fetter som reiseleder, sjåfør og guide. Han har vokst opp her ute og snakker amharisk som sitt andre morsmål. Amharisk er det offisielle språket. Det finnes rundt 80 andre språk i dette landet. 

Det var kommuniststyre sist jeg var her, med mange restriksjoner på både varetilgang og ferdsel rundt i landet. Da måtte vi ha skriftlig tillatelse til steder vi skulle besøke og all bensin vi trengte for turen, måtte vi ta med. Slik er det heldigvis ikke nå.

Vi nærmet oss sentrum. Forrige gang jeg var her,

fantes det mange høybygg, men de stod gjerne side om

side med de tradisjonelle jordhusene.Bildet var helt annerledes nå. Byen har vokst veldig, nærmere fire milloner innbyggere av landets 88 milloner bor her.

Moderne bygninger i glass og betong dominerer sentrum, jordhusene er borte. Over alt så vi nye bygg under oppføringmed byggekraner og stillaser. Apropos stillas, jeg stusset veldig over det jeg så. Disse uferdige høyblokkene var holdt oppe av krokete trestokker! Jeg ble fortalt atde brukte eukalyptustrær til stillas. Det er en veldig hard og sterk tresort som det erlett tilgang på, så det fungerer bra. 



Byen har mange flotte bygg med vakre parkanlegg rundt, men de blir litt borte blant alle de andre husene som ikke har så blankpusset fasade.

Vi overnattet på gjestehuset der den norske skolen i sin tid var. Der er det rolig og fredelig og man kan slappe av i en deilig hage.

Addis ligger høyt, omtrent som Galdhøpiggen. Selv om det er varmt om dagen når sola skinner, kan det være ganske kaldt når sola går ned. Det var godt å ta på seg fleecejakke om kvelden, men på dagen var det T-skjortevær.

Om morgenen ble vi vekket klokka halv fem av bønnerop fra minaretene, men ganske raskt tok de koptiske prestene over med messing over høyttalere fra kirkene. Og det varte en stund...
Etiopia er et gammelt kristent land. Allerede på 400-tallet var kristendommen statsreligion. I dag er det ca.63% kristne ( hvorav 43% ortodokse/koptiske kristne) og 34% muslimer.

10 dager i Etiopia

Jeg skal fortelle om mine inntrykk fra en tur til Etiopia i høstferien.
Det var en reise til landet der jeg tilbragte mine første barneår. En gang før hadde jeg vært tilbake, for rundt 25 år siden. Nå var nye 25 år gått og jeg skulle igjen sette mine føtter på Etiopias jord.
Hva ville møte meg? Hvilke endringer ville jeg se? Ville stedene fremstå slik jeg husker dem?
Flyturen gikk til Stockholm og videre til Addis Ababa via Roma.
Etter nattetimer i flysetet opplevde jeg en vakker soloppgang over Sahara. Etter hvert som vi fløy inn over Etiopia så jeg deler av den vakre Riftdalen. Frodige grønne åkerlapper dekket landskapet. Regntiden er nettopp over.