Barn og ungdom på skolevei. Det var et oppløftende syn!
Bøkene var ikke mange og skriveredskap i form av en penn var ettertraktet. Jeg hadde blitt tipset om dette og hadde med meg et lite lager. Da de fikk pennene ble de med en gang skrudd fra hverandre. De sjekket om man kunne sette inn refill. Pennen skulle vare lenge!
Denne gutten var ikke på skolen. Han måtte gjete dyrene.
I noen familier bytter søsken på med å gå på skole og å gjete. En går på skolen om formiddagen, en annen på ettermiddagen.
Vi hadde stoppet for å ta noen landskapsbilder. Straks var det en flokk skoleelever samlet rundt bilen. De var på vei hjem fra formiddagsøkten på skolen. Disse elevene hadde en times gange til skolen. På ettermiddagen skulle de tilbake, de hadde altså fire timers skolevei hver dag. Noen hadde sko, andre gikk barbeint.
Jeg spurte hva de kunne tenke seg å bli. Svarene kom kjapt: sykepleier, advokat, pilot, lege, journalist, ingeniør. Det slo meg at dette er jo akkurat de samme svarene jeg får når jeg spør mine elever i Norge. Men hvor store er sjansene for at disse barna vil nå sine mål?
De som er så heldige å komme gjennom nåløyet og få en plass på høyskoler og universiteter, får ikke velge studium, men må ta det de blir tildelt. Jeg traff en student som hadde legestudium som sitt høyeste ønske. Hun hadde jobbet hardt, fått gode karakterer og kommet inn på universitetet. Hun ble tildelt geologistudiet.